verse 1:
Det e svart novembar, havet knuse mot strand
Ein forliste drm fra et sommargrnt land.
Men eg huske enn vakre Mary McKear,
longt vest i Tir n?a Noir

Chorus:
Va du drm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan hrra deg le. Eg kan huska eg lo.
Bakom horisontar,
s forvitra og glir
e du mi,
mi Mary McKear.
_________________________________

Nr min rustne kropp gr i bakkane tungt
hrr?eg nken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Kom igjen te Tir n?a Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt s e grtt.
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt bltt.
for bak horisontar,
s forvitra og glir
e du mi,
mi Mary McKear.
_______________________________________

S nr kvelden komme og eg stilt gr ombord,
og min livbt blir lra i seks fot med jord,
seil? eg vest i havet te Mary McKear i
det grnna Tir n?a Noir.

Te drm og te kinn og ein himmel av trst
kor allting e sinn og eg hrre di rst:
Horisontar fins ikkje.
Alt du tar p forblir
Eg e di ,
di Mary McKear.