Forsp. | G | – | – | – |

1. Det var en lørdag i september, vi spilte opp til dans.
Og der sto du og venta, mens du håpa på en sjans.
Men det du ikke visste, det var at det var fler’ som deg.
Rundt omkring med samme drøm om meg.

Ref. 1001 ‘ 1002 – 1003.
Hva skulle jeg gjøra når du sa du ville ha meg med.
Jeg kunne ikke si nei, når du blunke til meg, du lot meg ikke væra i fred.
1001 ‘ 1002 – 1003.

Mel.sp.| D | – G | –

2. Men det fins alltid flere sider av en og samme sak.
Ja, noen mener det er riktig, mens andre mener det er galt.
Så moral’n i min historie den må vel kanskje bli.
At vi må levva livet før det er forbi.

Ref. Da blir det 1001 ‘ 1002 ‘ 1003.
Hva skulle du gjøra når jeg sa jeg ville ha deg med.
Du kunne ikke si nei, når jeg klådde på deg, jeg lot deg aldri væra i fred.
1001 ‘ 1002 – 1003.

A D | E | A |
Solo 1001 ‘ 1002 – 1003.
A D | E | A |
Ja, 1001 ‘ 1002 og 1003.

Ref. Ja, 1001 ‘ 1002 ‘ 1003. (Nei, men hvor blei det av 1004, da?)
Hva skulle vi gjøra, vi havna jo på samme sted.
Vi kunne ikke si nei, hverken du eller jeg, for hvem behøvde vel få vite om det?
1001 ‘ 1002 – 1003.
+ + + Ja, 1001 ‘ 1002……, 1003.